P Mykines findes der 8 forskellige husdyr, hvoraf de 5 er pattedyr og de 3 fugle. De er:


Roynt hevur veri vi geitum og kaninum, men til fntis.

Frene på Mykines

Ngvur seyur gongur Mykinesi. Gamlar reglur loyva 1200 m oynni teimum fra hagaprtunum: Heimaragjgv, Larhaga, Borgardali og Klvadali og so ti Hlmi.
Flutningur av kratrum oyggjana millum hevur ikki veri loyvdur vegna smittuvanda. N kann skjast um loyvi. Seyurin Mykinesi hevur t veri uttan samband vi annan sey, og ta hevur gjrt ta torfrt at betra um seyin vi aling. Seyurin Mykinesi er komin r slandi og Skotlandi. Nakrar m hava horn.
Ta mesta av seyinum gongur ti alt ri; nakrir seyir standa inni um veturin. Nakrir verar vera tiknir inn eftir brunding fyri at koma fyri seg aftur mti vetri. Teir sterku verar ganga ti Lamba um veturin, t hesum lundalendi er grasi sera gott og stt.

Myndir av seydur ur Mykinesi
Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image
Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image
Top of page

Neytini ur Mykinesi

Fyrr hevur veri eykent froyskt neytaslag, sm kratr, t bsarnir vru bert l,6 m. til longdar. Seinni var blanda vi neytum r rum londum mest r Noregi, men eisini r slandi, Svrki og seinnu rini r Danmrk.
1930 runum vru umlei 40 kr Mykinesi. Tr gingu haganum sumri, og neytakonur gingu morgun og kvld t hagan at mjlka. Tr mjlkau ikki so ngv sum dag. Mjlkangdin er fr 1937-1969 vaksin r 1700 l./r til 3200 l.
Ivaleyst hevur mjlkin havt stran fslutdning, serliga hj brnum. Frsk mjlk var leskidrykkur hj brnum, og rdrttir vru ostur, smr, rmastampur. T kgvin var slakta, var ngv kjt til taks.
Seinni rini var vanligt, at neytini sumri fru t hagan morgni og leitau sjlv heimaftur kvldi, gingu inn bsin og stu har til nsta morgun. vetri stu krnar bsi kjallaranum og kropshiti teirra vermdi lofti og t eisini glvi, sum hsflk gingu .
Ein tarvur var bygdini.
N er bert kgv einum hsi Mykinesi.
Oksarnir Hlmi vru naka serligt! Ng miki av grasi gav kjt, i smakkai framr vl. Men ta var bi msamt og vandamiki, at oksar gingu har. Ta var ikki vanligt, at oksi datt oman. Einki vatn, eingin kelda var, so oksarnir fingu vtu fr dggini, sum kvldi legist grurin. 1909 var brgvin bygd um Hlmsgjgv, og t skuldu oksarnir ikki longur frast t og inn aftur rrarbti.
Maria Skylv Hansen hevur 1.bindi "Gomlum gtum" sagt fr tri, t teir fru eftir oksum Hlmi, ru teir til Srvgs; haani gekk leiin um fjll og fjr til Havnar. Seinnu rini vru oksarnir leiddir til lendingina bygdini, har teir fingu segldk um bkin, vru skumpair blman, og btur sleipai teir t til SMYRIL , sum l so nr landi sum mguligt. Oksarnir vru sani hivair um bor og lorair niur lastina. Fyri framman var bert ein 4 tmar sigling, renn oksarnir vru hivair upp kajuna Havn.
1930 runum var oksakjt eisini niursja av framskygna Johannesi Joensen, fair vl kenda listamlaran Smal Jkup Joensen-Mykines.

Myndir av neyt og kalvar ur Mykinesi
Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image
Top of page

Hestar ur Mykines

mong r hava hestar veri Mykinesi. vsar reglur vru galdandi um, hvussu ngvir hestar kundu vera einum hagaparti, og hvr tti rttin at hava hest, t vs ognarjr skuldu vera.
Hestar vru brktir arbeii; fari var eftir torvi haganum, eftir seyi, t fjallgonga var, t.d. Klvadali og Borgardali og eisini, t fleyga var Nesinum og rum plssum Borgardali. Ta ltti um heimferina hj manni, t hestur kundi bera 700-1100 lundar til hs.
vri var t breitt bin, og klyvjaross vi rossleypum lttu munandi um arbeii.
Ta var unglingum fragd at sita rossi, t ta eftir dagsins arbeii skuldi aftur t i hagan.
Froyski hesturin er flokkaur sum eykent slag, og ein slkur gongur Mykinesi. Froysku hestarnir vru lgir, sterkir og harbalnir, t vru ngvir gomlum dgum seldir til Skotlands og Onglands; teir vru so vl egnair til at arbeia kolanmum.
Hinir hestar Mykinesi eru blandingur av slendskum og norskum hestum, serliga fjararrossum.
Hestarnir eru harbalnir og ganga haganum alt ri. Teir fa ikki fur. Um veturin gerast teir lodnari, og so lgi ta kann tykjast, ganga teir hgt haganum heilt uppi undir Knki, sum er 560 m. yvir havinum. kava skava teir kavan burtur vi hgvunum, so teir koma niur grasi.
dag vera serlig tiltk gjrd fyri at varveita froyska rossi hinum oyggjum.

Myndir av hestum og eit lomb ur Mykinesi
Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image
Top of page

Hundar ur Mykinesi

Helst hava hundar veri Mykinesi, so leingi flk hevur b. Teir hava veri nttir fjallgongum.
Ymisk hundaslg hava veri oynni, men n eru ta mest seyahundar - colli! Seinnu rini eru gir seyahundar aldir Froyum, og slagi er gska vi innfluttum hundum r Skotlandi.
Nakrir menn eru limir Froya hundafelagi, sum hevur kappingar og eisini Mykinesi hevur veri kapping vi luttku r rum oyggjum.
Ein maur hevur havt ngvar hundar venjing, og rsliti hevur veri gir seyahundar.
Froyski seyahundurin er mest colli-slagi, sum er millum klkastu hundar. Ta sst undir venjing og fjalli. Gir, vl vandir hundar hava broytt gomlu reglurnar um, hvussu ngvir fjallmenn skuldu fjall hagaprtunum, t gur hundur ger fleiri mansarbeii.
Hundarnir eru lttir, smidligir, vanliga vi sum hrum, svartir og flekkutir, gir sr, vinarligir, lvligir, dma vl brn. Teir orka framr vl, renna skjtt og leingi og klra allar brattar brekkur.
Hundarnir tykjast merkja, at fjallgonga verur, t menn gera seg t vi reipi og stavi. Hundunum dma vl at reka sey, lvlilgir og spentir, t teir skulu hagan ella til venjing.

Myndir av hundum ur Mykinesi
Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image
Top of page

Kettur ur Mykines

gomlum dgum tti hvrt hski kettu, og gar vru tr at fanga ms.
Inntil 1998 var serligt kettuslag vi frmerki: fimmta t, sterkast frambeini. Hetta minti um norska lundahundin, sum Lofoten, Norurnoregi verur sendur inn lundaholur eftir fugli.
T Mykinesketta doyi, hava bert tvr kettur veri eftir bygdini.

Click for bigger image

Top of page

Hsn ur Mykinesi

gomlum dgum ttu ll hs hsn, sum oftast vru t stai kjallaranum, sum var so lgur, at neytini kundu ikki standa har. Hsnarhs vru f. Tr fru t um morgnarnar og kundu um summari finna ng ngva fi. Ta kom eisini vl vi at fa avlop r kkinum (eplaflus, arar matleivdir og vihvrt majs)

Myndir av hnum ur Mykinesi
Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image
Top of page

Dunnur ur Mykinesi

Dunnur hava leingi veri Mykinesi. Tr eru tamar og blandingsslag. Um dagin ganga tr ti, og ngvar strtrvast nni. Um nttina eru tr inni.
Fyri nkrum rum sani var roynt at ala dunnur, men strangar lgir fyri djraaling forai hesum, hast g inntka hevi veri mgulig hesi einsligu oyggj.

Myndir av dunnum ur Mykinesi
Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image
Top of page

Gs ur Mykinesi

Gs hava bert veri Mykinesi seinastu ratggju, men n stast nakrir flokkar; eitt par fr ungar, og so veksur tali sumri og heysti.
Eitt serligt gsaslag er Froyum, sum lkist grgsini, men er minni og rvsi liti. dag eru gsnar vanliga tamar. vetri 2005/2006 sust villgs millum gsnar.

Myndir av gsum ur Mykinesi
Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image
Top of page