Sgdr Mykinesi

Bert tvey slg av sgdrum liva Mykinesi, (hs)msin og haran.
Haraftrat eru hsdrini seyir, hestar, kr, hundar og kettur.
So at siga dagliga sggjst tvey slg av kpum steinkpur og lturkpur.
Ta kann henda, at hvalir eru at sggja bghvtuhvalur (mastrarhvalur), grindahvalur, nsa og sjldnari nebbafiskur, augustur og klubka.


Sgdrini Mykinesi.

(Hs)Ms.

Eingin veit at siga, hvussu leingi msnar hava liva Mykinesi, men nevnt kann vera, at presturin Land skrivar bkini "Forsg til en beskrivelse over Frerne" 1800, at t vru ongar ms Mykinesi. Ringt er at meta vi vissu, um hetta er rtt, men helst er ta ikki so. Nggjar DNA-kanningar hava vst hugaverd rslit. Hvussu va msnar eru, kann vera vi at vsa, hvussu og hvaani Froyar eru bsettar, t hsmsnar fylgja menniskjunum. lgukanningar av froyingum hava vst, at froyskir menn eru komnir r Noregi, mean froyskar kvinnur er komnar r rlandi.
Hsms kunnu btast tvey slg eysturms, i komnar eru r Noregi; og vesturms, i komnar eru r Tsklandi og Onglandi, og sum dag finnast Mykinesi, Hesti, Nlsoy og Fugloy. hinum oyggjunum eru blandingsslg av eystur- og vesturmsum. Hevur Land rtt, er ta hugavert, at msnar Mykinesi eftir 200 rum hava ment seg til eitt serligt slag vi egnum navni: Mus Musculus Mykinessiensis. Ta hevur helst tiki um 1000 r at ntt fram til hetta slagi. Eingin veit at siga, hvussu ngvar ms eru allari oynni. Tr eru at finna hsum, hjllum, ti nttruni, lundalendi og heilt yviri Borgardali.
Mykinesmsnar eru kropsliga sermerktar, felags vi rum vesturmsum Froyum, t.d. er halin langur, bakbeinini long og sterk, og ta gevur sterka kraft lopum. Tr eru rvsi littar enn vanligu hsmsnar, brnligari liti, men ljsari bk. Mykinesmsnar hava hugavert fyribrygdi, t innaru nasagluggar eru meiri viggskornir enn rum msum og hetta hava tr felags vi msnar St. Kilda, vestasta oyggj heilt fyri seg sjlva Hebridunum. Hugsast kann, at hsmsnar Mykinesi og St. Kilda umboa elstu msnar Evropa.
Vanliga sggjast msnar ikki, men eru kjallarum, hjllum og tr kappast vi starar. Tr kunnu krpa gjgnum sm hol, sum ikki eru strri enn l6 mm.
Les meiri um hsmsnar Froyum her ( froyskum): Her ( enskum).

Harur

Harur eru Mykinesi, men tr eru ikki ngvar og tali tykist ikki broytast. Tr hava vist jst til lvsins uppihald, t tali veksur ikki. Menn fara ikki at skjta harur.
Fyrstu harur komu ikki fyrr enn 1965 Mykines.
Ta lgna er, at harurnar oftast liva 400 til 500 metra hdd uppi haganum og ofta sggjast tr heilt uppi vi Knk urini vestantil har radiomasturin stendur. Tr kunnu koma heilt oman hagan, oftast ein og ein, og hon er skjt at leypa r stanum, har hon hevur siti trygt og goymt fyri at koma ng langt burturfr.
Harurnar Mykinesi eru av somu tt sum hinar Froyum; upprunaliga komu tr r Noregi 1850-unum av norsku oynni Kragers. Upprunaliga var slagi snjharur, hvtar um veturin, men tey mongu rini Froyum hava frt vi sr, at tr eru grligar liti um veturin.

Myndir av harum Mykinesi
Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image
Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image

Havsgdjor undir oynna.

Kpar.

T t kemur nian Rgvu og gongur t Hlm, srt t mangan kpar lggja flesjunum noran fyri Hlmin alt ri. t fyri lendingini og t fyri Hlmsgjgv ltlari fles sggjast kparnir nr vi og ta sr t sum eru teir forvitnir, ikki minst t t ert bti nr vi. T srt hvdi vi strum myrkum eygum leitandi, og brgslar t, hyggja teir forvitnir.
Fyrr tini vru kpar regluliga jagstrair og menn fingu pening fyri at koma vi kpakjlkabeinum; hildi var, at teir tku ngvan fisk. ltrum fru menn land og slgu kvlparnar hel, arenn teir fru sjgv. N kemur ta fyri, at kpur verur dripin og tvsti smakkar hendinga vl, men er feitt.
Ta kann koma fyri, at einir 300 kpar liggja flesjunum vestan- og noranfyri, t fjra er og t tornar skinni. Teir geva lj fr sr,sum hoyrist langan veg. gveri vi sl er hetta ein vkur sjn at sggja, har teir liggja flesjunum ella svimja klra sjnum ti Bli vkini beint vestan fyri vitan.

Myndir av kpum flesjunum
Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image Click for bigger image

Hvalir.

Frsagnir eru so at siga hvrjum ri um hvalir, sum sddir eru Mykinesi.
Fyri nkrum rum sani vru nakrir hvalir hildnir til lendingargjnni. Seint 1990-runum sigldi postbturin SLAN beint fram ltla grind uttan fyri lendingargjnna. Grindin var rikin til Bggjar og har gjrdi hon landgongd.
Seinnu rini eru fleiri mastrarhvalir bghvtuhvalir sddir framvi landi. Ein dagin, t menn vru fjalli, su teir fimm mastrarhvalir svimja fram vi landi og millum skerini eystan fyri bygdina.
r 2000 sst ein klubka um 100 m. noranfyri Hlmin, nr Hlmsgjgv. Nakrar dagar seinni sst ein klubka fr bti sunnanfyri bygdina. Mundi ta vera hin sama?
Seint 1990-runum sust nebbafiskar og augustur sunnan fyri Mykines. Tveir nebbafiskar svumu vestureftir nr landi. Augusturin var langt fr landi, men var eykendur vi snum skra blstri.