Sta­an°vn hv°rva!

Endurgivin við loyvi frß rith°vindinum © SteingrÝmur Abrahamsen og FRěÐI

Fˇlk flyta ˙r ˙tja­aranum inn ß megin°ki­. Henda gongd hevur vi­ sŠr, at stˇrur partur av sta­an°vnum Ý ˙tja­aranum hv°rva, tÝ ongin er at nřta tey. Sta­an°vn eru ßskriftir, sum sipa til st°­ ˙ti Ý landslagnum ella har fˇlk b˙gva, men samstundis siga tey eisini naka­ um f°royskt mßl, f°royska nßtt˙ru, f°royska sta­fr°­i og sostatt eisini naka­ um sosialan felagsskap og samleika. Mykines er vestasta oyggj Ý F°royum, har eru uppskriva­ eini 1500 sta­an°vn.

═ okkara samfelag, sum er merkt av st°rri og st°rri mi­savnan kring stˇrplßssini, geva vit okkum ikki rŠttliga fŠr um, hv°nn třdning sta­an°vnini h°vdu fyri 50 ľ 70 ßrum sÝ­an. Serliga ß avbyrgdum plßssum hava sta­an°vnini havt avgerandi třdning. ┴ st°­um har nˇgv virksemi hevur veri­, td. Ý bj°rgum, Ý b°num ella ß lendingarplßssum eru sta­arn°vnini t°tt.

Sta­anavn ľ hvat er ta­?

Ja ta­ sigur seg sjßlvt. Ta­ er j˙ navni­ ß einum sta­ ľ ta­ liggur Ý sjßlvum or­inum.Tß tey fyrstu ni­ursetufˇlkini komu til F°royar, hava tey kunna­ seg vi­ landslagi­, hvar h°gligast var at leggja at vi­ skipi, hvar ve­urbesta plßss var at seta b˙gv. Eftirhondini sum tey kunna­u seg vi­ oyggjarnar, landslagi­ og ve­ri­ og eru komin at kenna hetta land betur, eru tey farin at seta n°vn ß st°­ Ý landslagnum og umhv°rvinum, har tey hava fer­ast. Hetta er eitt ta­ fyrsta menniskju gera, tß tey stovna eitt samfelag. Sostatt kunnu vit siga, at sta­an°vnini eru lÝka gomul sum mßli­. Sta­an°vnini virka sum eitt slag av samskiftismi­li, tß fˇlk fer­ast Ý landslagnum. ┴ henda hßtt kunnu tey grei­a frß, hvar tey hava fer­ast, hvar tey hava veri­ st°dd, tß tey upplivdu eina ßvÝsa hending.
Svenski sta­arnavnagranskarin Jan Paul Strid vi­ Univeristeti­ Ý Link÷ping nřtir heiti­ topolingvistikkur. Heiti­ vÝsir til mßli­, solei­is sum ta­ m°tir okkum Ý landslagnum. ┴ sama hßtt sum vit tosa um s°guna Ý landslagnum, kunnu vit tosa um mßls°guna Ý landslagnum, um ta mßlsligu dimensjˇnina Ý landslagnum. Or­ingin "at lesa landsl°g" fŠr ein dj˙pari třdning, um hon umfatar tey minni um ta horvnu tÝ­ina, sum koma til sjˇndar Ý mßlinum. ┴ henda hßtt ver­a sta­ og mßl sett Ý samband hv°rt vi­ anna­.
Mßlsligt samskifti er ein fortreyt fyri, at menniskju taka seg saman og byggja eitt samfelag og Ý samanspŠlinum millum menniskja og landslag hevur mßli­ ein avgerandi leiklut Mßli­ er eitt sosialt fyribrygdi, sum er neyvt knřtt at nßtt˙runi. Sum meginregla kunnu vit siga, at Ý Ý teirri l°tu, tß tveir persˇnar medvita­ fara at nřta eitt ßvÝst navn um eitt ßvÝst sta­, so tosa vit um ein navnabr˙karafelagsskap. Men ofta ver­a sta­an°vn til innan st°rri sosialar felagskapir, t.d. ß einum gar­i, Ý eini bygd, Ý einum landsparti ella ß eini oyggj. Mßli­ er vi­ °­rum or­um ein mentanarfrßs°gn, sum kann geva okkum upplřsingar um tř­andi broytingar Ý landslagnum.

Sta­an°vn og samleiki

┴hugin fyri sta­an°vnum Ý F°royum er stˇrur. ═ summum bygdum eru menn farnir undir at savna og skrßseta sta­an°vn og leggja tey ˙t ß neti­, so at onnur, sum hava tilknřti­ til bygdina ella eru ßhuga­ Ý teimum kunnu sÝggja n°vnini og gera vi­merkingar. Tann stˇri ßhugin fyri bygdasamfel°gum, serliga ˙tja­aranum Ý oyggjasamfel°gum, er eisini vi­ til at vaksa um ßhugan fyri sta­an°vnum alment. Ein tann sterkasta felagsskapskenslan Ý einum bygdaumhv°rvi er uttan iva bygdarmßli­, ta­ lokala mßli­ ß sta­num. Ta­ er ˇiva­ ikki naka­ fyribrigdi, sum kann knřta fˇlk so tŠtt saman sum mßli­, at tey hava eitt felags mßl. Sta­an°vn hava nˇgv st°rri třdning fyri felagsskaparkensluna og umhv°rvissamleikan Ý einum bygdarsamfelag enn vit vanliga geva okkum far um.
Hv°r man ors°kin vera, at fˇlk hava so stˇran ßhuga fyri sta­an°vnum. F°royingar og nor­urlendingar sum heild hava eina h°gt menta sta­arkenslu, serliga tß ta­ snřr seg um f°­i- og heimsta­. Eitt ta­ fyrsta f°royingar spyrja hv°nnannan, tß teir hittast Ý arbei­i ella Ý vertsskapi, er: Hva­ani ert t˙? ěll eru vit Štta­ onkrasta­ni og hetta sta­i­ hevur eitt navn, sum vit seta vi­komandi Ý samband vi­. Ein tr˙lig ors°k til at fˇlk hava so stˇran ßhuga fyri sta­an°vnum Ý okkara moderna­a samfelagi er, at fˇlk sÝggja, hvussu skjˇtt samfelagi­ og landslagi­ broytast. Fˇlk flyta ˙r ˙tja­aranum inn ß megin°ki­. Henda gongd hevur vi­ sŠr, at stˇrur partur av sta­an°vnum Ý ˙tja­aranum hv°rva, tÝ ongin er at nřta tey.

Sta­anavnafunksjˇnir

Sta­an°vn hava ymsar funksjˇnir. Tey eru fyri ta­ fyrsta ein hentur samskiftismi­il. Tey eru ßskriftir, sum sipa til st°­ ˙ti Ý landslagnum ella har fˇlk b˙gva, men samstundis siga tey eisini naka­ um f°royskt mßl, f°royska nßtt˙ru, f°royska sta­fr°­i (topografi) og sostatt eisini naka­ um sosialan felagsskap og samleika. Av teimum ymsu funksjˇnunum eitt sta­anavn kann hava er tann praktiska funksjˇnin ľ adressufunksjˇnin - yvirskipa­ hinum. B˙sta­an°vn eru ßskriftir til st°­, har fˇlk hava fastan ella fyribils b˙sta­. Hesi n°vn vilja tÝ halda sŠr longst, sjßlvt um vinnulÝvi­ broytist radikalt. Hetta er galdandi fyri n°vn ß h˙sum, g°r­um og h˙satoftum. TŠr urbanisera­u F°royar hava eisini br˙k fyri sta­an°vnum. Av tÝ at tann si­bundni bygdarmi­depilin veksur og Štlan ver­ur gj°rd um nřggj b˙sta­ar°ki, so °kist eisini t°rvurin ß adressun°vnum, tvs. g°tun°vnum og vegan°vnum fyrst og fremst, men eisini t°rvurin ß n°vnum ß b˙sta­ar°kjum og ß ymsum stovnum er vaksandi.

Sta­an°vn Ý Mykinesi

Mykines er vestasta oyggj Ý F°royum. Hon er gˇ­ar 10 km2 til st°ddar og er mett til 40 merkur. Oyggin lß sera avbyrgd, ß­renn fast tyrlusamband kom Ý 1981. ═ 1920-30 tß fˇlkatali­ var st°rst, b˙­u eini 180 fˇlk har vestri. N˙ eru bert 10 fˇlk fastb˙gvandi. ═ Mykinesi eru uppskriva­ eini 1500 sta­an°vn. Sta­an°vnini finnast Ý stˇrum tali, har fuglavei­a og sey­ahald hava veri­. Hetta er serliga galdandi fyri su­ursÝ­una ß oynni, sum er sermerkt av teimum mongu rˇkal°gunum og dj˙pu gjßunum. Alt vir­i­, sum oyggin ber, hevur eina fer­ veri­ gagnnřtt. Nˇgvur lundi er fleyga­ur, ta­ bera teir mongu lundasessirnir kring oynna bo­ um. Men n˙ ver­ur bert ein lÝtil partur av hesum tilfeingi gagnnřttur og tÝ eru tey n°vn, i­ eru knřtt til hesa vei­uhŠttir, um at hv°rva.

Mykineshˇlmur

Vestasta plßssi­ Ý F°royum eitur Knikarsbo­i. Mykineshˇlmur er 45 ha til st°ddar. Hann er vŠl valla­ur. ╠ 1909 var vitin bygdur ┌ti Ý Varpi. ┌t Ý Hˇlmi eigur s˙lan. At fara eftir s˙lini er aldargomul vei­a. S˙lan tekur land pßlsmessudag 25. januar. SÝ­st Ý august mßna­ fara menn eftir s˙luni. Fari­ ver­ur ni­ur ß r°kurnar nor­an fyri ˙ti Ý Hˇlmi, m.a Loftrˇk, Ur­in og Rˇkin Ý Hivni. Eisini ver­ur fari­ ß drangarnar, PÝkarsdrang og Flatadrang vestan fyri Hˇlmin. Sta­anavni­ ═ Tra­ki sipar til sta­i­, har mykinesrisin Ëli Rami og gßsadalsrisin Tˇrur Rami bardust. Til eina fer­ fyrst Ý 70unum gingu 8-10 oksar ˙ti Ý Hˇlmi. ┴­renn br˙gvin var bygd Ý 1909, blivu oksarnir leiddir oman ß Skarvaklett, koyrdir ß sjˇgv, tiknir inn Ý eitt tÝggjumannafar, ein oksi inn Ý hv°nn skutin og sÝ­an var­ rˇ­ inn til S°rvßgs. Jˇhanna Maria Skylv Hansen hevur greitt frß eini slÝkari fer­, tß mykinesmenn fˇru til Havnar vi­ oksum. Aftan ß at br˙gvin var komin, vˇr­u teir leiddir heim Ý bygdina og oman Ý Fj°ru, har teir blivu fatla­ir og sleipa­ir ˙t til Smiril, sum plagdi at koma vestur um mßna­arskifti­ september-oktober. Hann kom vestur vi­ vetrarforsřningini og samstundis fˇr nˇgvar sey­ur avsta­. Ta­ var matv°ruhandilin SmŠran Ý Havn, i­ keypti oksarnar og seldi teir ˙t aftur til fˇlki­ Ý Havnini. Vestur vi­ Hˇlminum eru nˇgvar gjßir. Ein av teimum eitur Kranagjˇgvin. Hetta er eitt ungt sta­anavn, tÝ her stˇ­ krani, sum lossa­i alla v°ru, sum kom upp ß Hˇlmin. .

Sta­festing av sta­arn°vnum

Tß arbeitt ver­ur vi­ sta­an°vnum er umrß­andi at fßa at vita, hvar eitt sta­anavn liggur. Vanligast er at sta­festa navni­ ß einum mßlibor­sbla­i ella ß eini mynd. So ver­ur gj°rd ein stutt lřsing av umhv°rvinum kring sta­arnavni­ og sagt ver­ur frß onkrari hending ella s°gn, i­ m°guliga er knřtt til sta­i­.
Men vi­ nřggju teldut°knini opna seg nřggir og betri m°guleikar fyri sta­anavnagransking. Teldufyrit°kan Munin hevur ment eina skipan, sum millum anna­ er vŠlegna­ til sta­anavnaarbei­i. Henda skipan byggir ß GIS, sum stendur fyri "Geografisk Informatiˇns Skipan". Her ver­a geografiskir upplřsingar goymdir, vi­gj°rdir og greina­ir ľ tvs. Ý telduni og hennara ritb˙na­i. ═ hesi skipan ber til at arbei­a vi­ mßlsbor­sbla­ og loftmynd, solei­is kann ein neyv sta­festing gerast av, hvar eitt sta­anavn liggur. Eisini ber til at leggja inn mynd av sta­anavni, sum vÝsir lendi­.

Sta­an°vn Ý F°royum

Sta­anavnagranskarin Eivind Weyhe, lektari ß F°royamßlsdeildini vi­ Frˇ­skaparsetur F°roya metir, at ta­ munnu finnast millum 40.000 og 50.000 sta­an°vn Ý F°royum.
┴ F°royamßlsdeildini er f°royskt sta­anavnasavn vi­ tilfari frß eldri og yngri innsavningum, td. navnalistar, kort, ljˇsmyndir, se­las°vn og banduppt°kur. Arbeitt ver­ur ßhaldandi vi­ at skipa s°vnini og at leggja tey inn ß teldu.

Hjß tÝ, sum hevur ßhuga fyri sta­an°vnum ber til at venda sŠr til F°roymßlsdeildina:
Postb˙sta­ur: Postr˙m 272 , FO 110 Tˇrshavn
B˙sta­ur: V. U. Hammershaimbsg°ta 16, F0 100 Tˇrshavn
HeimasÝ­a: Frˇ­skaparsetur F°roya
T-postur: F°royamßlsdeildina
Telefon: 35 25 20
Faks: 35 25 21

HeimasÝ­a Ýð grei­ir frß sta­an°vnum vi­ Gjˇgv. Sigvardsen
HeimasÝ­an hjß teldufyrit°kuni Munin
Heimildir:

Strid, Jan Paul 2003: Varf÷r topolingvistik? Sydsvenska ordnamnssńllskapets ňrsskrift.
Weyhe, Eivind 1993: FŠr°ske stednavnesamlinger ľ tilblivelse og tilgŠngelighed, Ý: ┌tgßva og atgongd. Norna-f÷rlaget. Uppsala.
Hansen, Johanna Maria Skylv 1968: Gamlar G°tur I. Helgi Justinussen Bˇkhandil. Tˇrshavn.