Upprunaliga printað Sosialinum nr. 90, 23 desember 1977. Endurgivin við loyvi fr rithvindanum © Janus Mohr.



Frsagnir r Mykinesi

Landalruni, sum kom t 1926, greiir Mikkjal Dnjalsson Ryggi soleiis fr um Mykines:
"Mykines er ein sjldsama vkur oyggj. Kpurin undir oynni liggur, lundin flgur ring, grsulan hlminum --« so kvu teir gomlu, og so er enn - kpur fyri eystan, slan fyri vestan og lundin allastani. Rundan um alla oynna eru berg vi dimmum gjum og fagurt grnum lundatorvum, flingrum og feitilendum. Lendingin er suursuni inni einum hyli, so ikki ntist at draga btarnar upp, t kyrra er. Men stundum er giligt brim, og um veturin kann ganga mnair, sum ta hvrk slepst til ella fr oyni. Mykinesmenn hava gar og hgligar fiskigruar, t.d. hitt tiltikna Guttami. Lamba eigur avbra ngvur lundi, og verinir har einskila gur. -
Millum Lamba og Mykineshlm er Hlmgjgv; um hana liggur n brgv. Hlmurin hevur gan sey, og oksarnir eru tiltiknr. rkunum noranfyri eigur slan. ytra enda er ein strur viti og eini seths. Uttanfyri hlmin standa Flatidrangur og Pkarsdrangur; bir eru teir avbygdir vi slum: Enn ytri er Hlmssteinur og Knikarsboi; ta er vestasti steinur Froyum. t r hlminum er Pollurin, og strongurin har er ein hin harasti um Froyar. Noranfyri hlmin og Mykines er rgrnna av flrum og flesjum og drongum. Fyri sunnan liggja Uraboi og Uldalfles, sum bi eru rgvin. Grnskoradrangi eigur fuglur.
Mykinesfjrur er gvuliga streymharur og reinur og hevur or fyri at vera versti fjrur Froyum. Har liggja Skjaldarboi, Tindagrynnan, Mlingsgrynnan, Saksunargrynnan og arar minni grynnur."

tey fimti rini, sum eru liin, sani Mikkjal skrivai hetta, er ngv broytt vesturi Mykinesi. Flkatali, sum t mundi toga upp mti 200, er n komi niur uml. 20. Bert hesi seinastu fimtan rini er flkatali minka vi uml. 70.

Burtur r t sguliga tilfari, sum eg savnai saman Mykinesi sekstirunum, vera her prentaar nakrar av teimum hugaverdu frgreiingum, sum eg fekk fra Zakaris Zachariasen. Zakaris doyi 1972, 89 ra gamaL Hann visti ngv at siga fr, og sera vl l fyri hj honum at greia fr so livandi og vi so vl valdum orum, at t beinan vegin vart hugtikin av at lurta eftir hesum skilamanni.
Frgreiingar hansara her, sum mest vivkja fuglaveii, eru endurgivnar orartt, sum hann sjlvur bar tr fram.
            Janus Mohr
Janus Mohr

Top of page


Fyrst eg minnist og naka langt t eftir, var ngvur lundi fleygaur Mykinesi. Ta vru umlei 1000 fleygair um dagin. Jrgin var eina fer Ngvunesi, og hann fleygai vist einar 1000. Og so fleygai hann arar ferir eisini 900, og eina fer fleygai hann 900 Bjrgunum, Urarenni, teir kalla. Ta var ein vlsigna rgva. Teir fru eftir t vi bti.
T ta n var so langt sum Ngvunesi og Bjrgunum, so mttu teir fra fuglin heim. Ta bar soleiis til, at teir fingu kasta hann. Btur l undir nera og fr eftir honum.
T man fleygai plssum, har fuglurin ikki bleiv frdur, bleiv hann borin til hs. Eina mansbyri roknai man til 100 lundar. Ta var ein smulig byri. Ta, i meira var, ta var ov ngv. Ein lundi man viga umlei eitt pund. Og ta er ng tung byra, men sjlvfylgiligt, teir hava bori 200. Og eg veit, eg havi sjlvur bori 220. Ta er ngv ov tungt. Men ta hava teir roynt at bori, t ta hevur veri upp tann mta, at man er komin upp sltt toluliga ljsum, og har, sum slttari hevur veri at ganga.
Inni Bjrgum til dmis var ta hopleyst at kunna bera ta heilum, t har er bi langt at ganga og ringt at ganga. Og lundi um summari, ta er so skjtt, ta spillist. Einar trggjar dagar, so er hann ikki brkiligur.
T tggjundin var latin, plagdi gamli Heini at spyrja meg, hvussu ngv eg helt vera komi av lunda Mykinesi. Antin ta var heilt beint, at tggjundi hvr bleiv latin, ta veit eg ikki, men ta vru alt einir 15.000 - 20.000 t mest var. Ta var ein gilig rgva.
Hvnn dag var hvr einasti maur; ta vru kanska einir 30 manns, sum gingu hvnn dag at fleyga. Og teir fleygau so ngv, sum teir kundu bera, og fingu teir ikki einum sta, so fru teir eitt anna sta. Men n er ta ikki soleiis, n leita teir ikki. Fa teir ikki einum plssi, so fara teir ikki vari.
Ta virai alt onkustani. Alt ta var naka landinum, so riggai onkustani at fa naka.
Teir byrjau at fleyga Jansku. Ta var ta fyrsta, men tann rtta fleygatiin, hon er ikki fyrr enn tta dagar eftir Syftunsku.

Top of page

Ein strevin fleygatrur

Einum heldur sjldsomum fleygatri skal eg siga fr. Eg fr r einum plssi, sum teir rpa Bkkinum, niur at fleyga. Ta er noruri Kumlal.
Haani fr eg longur niur. Men eg var ikki ngdur vi ta. Har fekk eg for lti, og so gekk eg gjgnum eina rk. Einsamallllr var eg. Fr so yvir Sjrarberg, teir kalla. Ta er eitt berg, sum er einar fjruti favnar, men ta er grasa og alt fult av fugli niur eftir. Ta er bara sinugras og so vori.
Eg fr upp aftur, har sum eg var niurkomin og so niur aftur gjgnum Sjrarberg fyri at fa ein enda . Eg hevi langan enda vi mr, hann var klnur, men nokk var ta, so fr eg. Og eg fekk hlvttrija hundra lundar. Og t eg var liugur, var eg so keddur av t, t eg fekk teir ikki upp. Einsamallur var eg sum sagt.
Eg hevi bara eina ltla bastalnu, eitt sovori, sum teir kalla hoybaraband. So mtti eg upp, og eg fekk fuglin naka upp Sjrarberg, hesar hlvttrijahundra lundarnar. Ta vru kanska einir tjgu-fimmogtjgu favnar eftir, men so slapp eg ikki longur.
N fr at seinkast kvldi. So kntti eg upp endan. Ta var so miki langur endi, at eg fekk havt hann dupultan. Eg lesti meg upp og dr bar endarnar upp og fekk 30 lundar uppi hvrjum endanum. Soleiis fekk eg 60 beinan vegin. Men so mtti eg niur aftur, lika niur aftur gjgnum at knta upp og so upp aftur at draga upp. Ta var ein strevin dagur.
Vit vru gift t, ta veit eg, t at bangheit var komin Katrinu, og hon hevi sent brir, var, avsta at leita. T var seint um kvldi. Eg haldi, klokkan var nggju. T hevi eg fingi alt hlvttrija hundra saman posar og teggju, og n hoyri eg so ruligt rp. Hugsi eg vi mr - ja, ja, eg hevi forrestin vnta ta fyrr. Og hann rpar - harmltur var hann. Eg rpti aftur, men hann var so kvikur vendini. Hann bar upp fyri luftina Eggini, og eg rpti til hansara at bija hann koma at hjlpa mr, men hann var so kvikur vendini. Og hann heim aftur at fortelja, at eg var lvi. Hann hevi hoyrt meg.
Ta gekk ein sovorin t. T eg kom t sltt - og gekk gjgnum eina rk - t var vnaIigt at ganga, og ta var heldur myrkleitt eisini - t var eg so troyttur, at eg kann ikki siga fr t. Eg legi 150 eftir har, koyrdi teir undir ein torvbakka, og so fr eg heim. Ta var ein ringur trur. natrliga ringur. Ta er tann ringasti fleygatrur, sum eg havi havt.

Top of page

Draga lunda, taka lundaegg

Teir kundu fa eini 100 egg part hesum ymisku plssunum, t i grunt var. Tey smakkau vl, lundaeggini, t tey vru nggj og nvorpin. Men t ta lur t og kemur unga, so blvur ta ikki brkt.
Teir gjrdu heilt ngv av at draga lunda og kundu draga tsundavs. Teir drgu ikki hvrt plssi meira enn annahvrt r. Drgu teir fjr, so var ikki drigi r. Men ta kundi vera okkurt plss Bjrgunum, teir drgu ri eftir, sum ikki var fleygaplss, t ta darvai lundafleyggina at draga hvrjum ri, og ta misfrst alt naka, t man dr. Ta brotnai alt naka av eggum.

Top of page

Lomvigafleyggj

Ta var ikki veitt ngv av rum fugli enn lunda. Ta kundi vera onkur trur, man gjrdi at fleyga lomvigar. Eg minnist, at einafer fru var, brir, og eg nian Skar at fleyga lomvigar, og vit fingu 150 bara eina ltu.
Vit fru niur eina rk. Hon er brei og sltt at ganga eftir, og so rukku vit upp vi stong hesar ymisku pallarnar. Ikki vru vit stand til at lesa okkum upp aftur, men so funnu vit upp, renn vit fru, at hava ein blokk vi okkum, t bo hvdu vit ngv. Ta bar so illa til hj bara rum at fara niur, ta var betri, ta vru bir, og so fru vit niur. Men har er ta ikki meira enn 20 - 25 favnar niur. So bundu vit henda blokkin akkurt upsini, og drgu ein klnari enda t har, men hann var sterkur, og so hvdu vit eina ordiliga lnu eisini, og gvu okkum sjlvum niur. Hildu okkum hesa tjkku lnuna, og so t vit komu til hina, hvdu vit hana tvrtur um mijuna. Ta fr gjgnum blokkin, og ta gekk vl.
So komu vit niur rkina, og t vit vru lidnir at fa hesar - eg haldi ta vru um 200, vit hvdu fingi - so tmdu vit ikki at fa meir, t ta var ng ngv.
So fru vit at royna at fa hetta upp aftur. var bant seg, og eg taljai hann upp. Ta gekk upp sts. Hetta gekk so gruliga leingi hj okkum at fa fuglin upp, t ta var eitt so tungt tak hj honum at taka teir upp um upsina, t teir komu heilt upp undir. Hann mtti halda sr vi arari hondini og taka teir vi hinari, og so kundi ta vera ta, at eg hevi bundi naka ngv upp vi hvrt. Men nokk var ta. Ta gekst vl hj okkum, men t vit vru lidnir, vru vit so fyrilagstir. var helt, at ta var ngv betri at kasta allar t av, t ta var ngv for strevi hj mammu at fara at royta.
Men fuglurin kom so til hs llum gum.

Top of page

Eftir sluni

T teir fru drangarnar eftir sluni, fru teir upp Hlmin, upp Bli, teir kalla. So sat flk har og helt . Einir 10 manns ella meira fru upp Steinin, og so settu teir ein enda, ein uppstandara, ta teir vru mentir, so fingu teir ta upp drangin, og teir fingu ta eina bestemta skrr dranginum. T teir hvdu fingi ta har at liggja, stu hinir Hlminum og hildu ella lgdu um ein hl eisini, og so koyrdu teir ta niur og hlau upp, hlau henda klna endan upp, inntil ein onnur lna var komin upp drangin. Teir plagdu at hava ein blokk vi einari skivu i, t ta er naka hgt og t naka ringt at lesa seg upp, og ta drgu teir upp undir so langt, sum teir fingu, og so hildu teir. So fr ein maur, og hann bant annan endan seg, sum var ti hesum blokkinum, og so hIai hann seg sjalvan upp eftir, til hann var dranginum.
Hetta er tann hgri drangurin. Hann man vera umlei 40 favnar. Hvrt r fru teir fyrr, men ikki n. N fara teir bara upp tann lga. Har fa teir 100 slur.
Pkarsdrangi fingu teir einar hlvthundra. Hann er spskari - minni erva.
Flatadrangi fa teir umlei 100 slur n, men fyrr ttu tr ikki meir enn sum hlvum dranginum, t ein bakur tti heiman fyri. Flatidrangur er eitt sindur smalari um mijuna, og heiman fyri ta tti ein bakur hvrjum ri, og slurnar komu ikki til hansara. Tr komu ikki heim um har. Hann vardi allan tann hlva drangin.
Einafer, vit vru til trrar, Andrias, ppi og eg, so sigur Andrias v ppa: Aleksandur, hvdu vit n fingi bakin av dranginum. So blakai hann livur t. J, bakurin kemur, hann skjtur, og bakurin liggur. Ta var verpingartini. N bleiv bara ein bakur at sggja, t vit ru t fyri Steinsund. Men ta var skjtt eftir ta, so vru tveir aftur. Nakrar dagar aftan, at Andrias skjeyt hendan, hevi hann para seg. So aftur nakrar dagar seinni fekk hann skoti tann trija, og eingin er komin aftur sani. Slan for t at eiga eftir llum dranginum alt fyri eitt. So ngv kann ta gera hvrjum rum fortre, fuglurin.
Hlminum tku teir eisini slur. hesum ymisku rkunum. Tr hava alIar navn. Loftrok og Urin, Nggja plssi, Gamla rkin, Norasta rkin, Rkin Hyvni og arar. Ta hevur hvr rkin stt navn. Ta vru stuttligir trar.
T i man for t drangar, so mtti man endiliga hava eina flsku vi. Ta hevi hvr ein tann einasti, sum fr fyrstu fer eftir sluni t drangar. Og t i t frt Hlmin, so hevi t eitt krov vi fyrstu ferina. Hvr maur, sum ikki hevi veri fyrr - ta kundu gott vera einir 5, 6 - 7, sum ikki hvdu veri fyrr - teir hvdu hvr stt krov vi, og elsti maur, sum fr eftir sluni, hann btti ta. Ta bleiv sundurskori og btt millum menninar. Og ta var ikki nokk vi ta. Ikki slappst t longur enn nian um rsina - ein rs gongur eftir Hlminum erva, uppi Hlminum, tvrtur eftir eggini har - og har nian um sluppu teir ikki, sum ikki hvdu veri fyrr. So plagdu teir at liggja og beistast snarinum. Snar bleiv gjrt endan lnuni, og har mttu teir liggja. So plagdu teir, sum ikki hvdu veri fyrr, at skiftast at vera har alla nttina gjgnum. Teir skuldu ikki nian um fyrstu ferina. Og fyrstu ferina, t frt niur rkurnar, t skuldi t eisini hava eina flsku.
Ta munu vera einir 40 favnar niur rkurnar. Slulnan er nokk 50 favnar long, haldi eg. Men ta er gott - hampuligt - at koma niur. Menninir blivu koyrdir niur, og so bleiv lnan uppdrigin, og teir vru so eftir og drupu, til teir vru lidnir. Hinir, sum hvdu koyrt teir niur, vru ikki til taks eftir teimum beinan vegin. Teir fru og sleptu niur arar rkur, inntil flk var fari allar rkurnar. Men hvat gjrdi man t - legi seg at sova blant slurnar. Og so uddi man slulsum um morgunin, ja, sum eg veit ikki hvat. Ta var ein gruligur standur.
Rkurnar eru nokkso breiar. Tr eru einar trggjar favnar hvussu er, tr flestu av teimum. Men so eru mjgvar uppi , sum eru ringir at ganga, ta vil siga myrkri, t t er myrkt um Mikkjalmesstina. Ta er tin, man var eftir sluni. Men ta veit eg ikki. Ta gekk alt nokkso vl, t ta vru sovornir menn, sum hvdu veri fyrr.
Teir kundu fa einar 800 - 900 slur. Tr blivu so kastaar av rkunum niur sjgv. Btar lgu undir nera og hentau, men ta hendi seg gvuliga oftani, at teir ikki kundu henta. Ta kundi koma brim, og so mttu teir draga upp, og ta gekk alt meira enn ein dagur til ta. Ta var gruliga strevi at draga upp og bera heim so ngv. Ta er ikki so ngv sla, ein maur kann bera, Einar tggju slur, ta er ng tungt at bera r Hlminum, t ta er so illtungt at bera, og ta er tungt at ganga nian gjgnum Lamba, t man var illa svvntur, hevi vakt alla nttina og so framdeilis og tuskaur til berginum, sum man hevi slongst har.
800-900 slur, ta plagdu teir sum sagt at fa, t teir fru gari ti. Men n kundi ta vera, at veri tillagai seg ikki - at teir fru seinni - og t kundi naka vera fari.
Tr fara um Mikkjalsmessutina, september mna. Eftir hlvan, t plagdu tr at fara. Um ta tiina plagar man at fara eftir sluni. Ein g sla vigar einar sekstan merkur.

Top of page

Bjargaferir

Ta longsta vit sigu, kundi vera um einar 60 favnar. Man mtti loysa seg r vihvrt og ganga eftir royurkunum berginum. Ta skuldi grundini mt til at sggja niur fyri. Ta var kanska ein gan ft sumstana og ein alin sumstana, man gekk eftir, og har mtti man ganga fleiri ferir aftur og fram og bera so ngv, sum man fekk av havhestum eftir rkini.
Har, sum hgst var at siga, var Noranesi, teir kalla. Ta er hetta nesi noran fyri gjnna.

Top of page

Landpartur - tggjund

T teir fleygau so ngv og bru ta heim, so ltu teir landpart av t, teir bru hvrja ferina, men ta sum teir ikki bru, ltu teir ikki landpart av, um ta var naka, sum teir ikki kundu bera. Men hesi plssini, sum teir bru - til dmis av Ngvunesi - ta var Handanbndin, sum tti ta - har ltu teir ikki meira enn fjringin til landi. lnni Bjrgum ltu teir eisini fjringin. Men t teir komu heim um Tindarnar, so ltu teir triingin. bjarglendinum.
Men ikki slttanum, har ltu teir helvtina. T ta var slttari at ganga og stytri, so komu teir til helvtina.
Klvadali ltu teir triingin. Og eisini Borgardali. rnafjalli var ngv fleyga, og har ltu teir ikki meira enn triingin til landi. Av llum plssum heimanfyri bleiv helvtin latin.
Hetta er alt rokna heimanfyri: Gsdal, rali, Tindskria, Skorarnar, og eisini Kumlal - noran fyri. Har bleiv helvtin latin. Men t man kom nor Skriu, har norur L, so ltu teir ikki meira enn triingin.
T n fleiri ttu lendi, har fleyga var, so bleiv landparturin borin til tann, sum tti mest t vsa plssinum. T. d. rali. Har bleiv landparturin borin nor til Poul - ltla Poul kallau teir hann, og so btti hann t til teir, sum ttu. Poul tti so ngv har, hann tti fjringin. Og Gsdal. Har var bori fyri dyrnar hj Gamla Heina, ella noruri Lon, teir kalla. Og so btti hann t til allar nararnar Gsdali. Hann visti best um, hvr i tti.
ti Lamba fr helvtin til landi, og ta bleiv bori nian Tala. Og ta vru ikki meira enn tveir gyllin, i fru fr. Stallhs tti annan, og tey niri hj Niclasi ttu annan.
Ta, sum bleiv fleyga Eggini Mla bleiv alt lagt upp eitt plss mitt bygdini, og ta var ein maur, sum hevi uppsggjandi yvir t. Og hann btti so t til teir, sum ttu hvrja ferina, t allar fjruti merkurnar eiga Eggini Mla. Og so kundi ta vera, at ta ikki var hvrja fer til hvnn gyllin. Allir fingu kortini, nakrir dag og nakrir morgin, av landpartinum.
Tann, sum fleygai, tti helvtina beskorna, uttan bara tggjundina. Hon mtti av, og ta bleiv helvtin borin t Stovu og helvtin nor Lon. Gamli Heini noruri Lonini keypti kirkjtggjundina og tey brahamsstovu keyptu presttggjundina.

Top of page

Bnarhald vi bjargaferir og fjallgongd

Teir brktu ta, bi t teir fru til bjarga, og t teir fru fjall, at teir lgdu seg at bija.
Ta plagdu at fara einir fra manns inn rali at fleyga, og t teir komu inn ralheyggj, so lgdu teir seg alt niur at bija, renn teir fru inn um eggina.
ralrk, hon hevur alt veri g at ganga, grtut og soleiis var hon, og har er eitt portur . So lgdu teir seg har at bija, renn teir fru.
T teir komu longur nian, nian undir Leiti - t man fr til dmis inn Gsdal at fleyga - so lgdu teir seg eisini. Teir fru upp um garin, og so lgdu teir seg niur, t teir komu inn um garin, at bija, fleygamenninir.
Og ta sama var, t teir komu longur nian, T teir komu nian Lraberg, teir kalla. Har fru teir inn um garin, og so vendu teir sr aftur, lgdu seg garin - hann var flagaur hinu megin - lgdu seg oman hann at bija til Gu, renn teir fru.
Og lkaleiis, t teir fru fjall. Til dmis, t teir fru inn Skorar fjall. T lgdu teir seg eisini uppi undir Tgvuni.
T teir fru Borgardal, lgdu teir seg eitt vist sta.
T teir gingu longur nian, t teir fru Bjrgini at fleyga ella fjall inn Bjrgini, so er ein bakki har, og tann bakkan lgdu teir seg hvrja fer, renn teir fru inn um eggina. So bleiv band upptiki, og so hildu allir menninir bandi, t teir fru inn um, t teir reistu seg upp aftur og hvdu bii. So gingu teir vari.
T i teir fru upp Horni Ha, lgdu teir seg inn til ta, teir kalla Tvrtur Grv.
T i teir fru Borgardal, n eru teir komnir Kleivina. Har legi so alt seg.
Eg veit ikki, um allir menn lgdu seg at bija, t teir fru her t Dal og t Lamba. Men eg veit ngvar menn, sum lgdu seg niur uppi Skgvali, renn teir fru upp um garin.Og eisini t teir fru Skarsfltt. T lgdu teir seg niur har.
Tann maurin, sum fr inn Kumlal at fleyga, legi seg niur at bija, renn hann fr inn um eggina. T teir fru nor L eisini, lgdu teir seg vi varan ovara Reyni, og t teir fru Klvadal, lgdu teir seg vi varan Skarinum. T teir fru fjall var ta so, at t teir hvdu bii, bleiv flki ordna hvrt sna dn og spjaddist sundur. T blivu teir ikki samhildnir longur.
T var allastani runt um Mykines, renn teir fru bjarglendi, at teir lgdu seg niur at bija. Ta var ein natrliga gur siur, ta er einki vi at gera.
Top of page